Fra katalogen til Telemarksutstillingen 2026: Bjørn H. Rørvik. Maleritittel: Bommet med bom.
Skiens ordfører Marius Roheim Aarvold åpnet Telemarksutstillingen 2026. Han viste særlig interesse for maleriet: “Bommet med bom”, som er et maleri fra Snipetorp i Skien med særskilte politiske undertoner. Her står han i dialog om maleriet, sammen med en kunstinteressert, på åpningsdagen av utstillingen.
Under: Maleriet “Bommet med bom”.
Dette maleriet er det første som ble malt av Snipetorp med industribommen.
Snipetorp har det eneste bevarte bymiljø i Skien med 1700-talls trehusbebyggelse, som ikke gikk med i den siste storbrannen i byen. Snipetorp er bevaringsverdig, og er den del av Skien som kan gi et bilde av byen slik den engang var. Ganske så tragisk var imidlertid en politisk beslutning på 1970-tallet sanksjonert av Arbeiderpartiet, som den den gang satt med makta. Grenland sykkelklubb ønsket å arrangere et sykkelritt hvor Snipetorp skulle være en del av løypa. Snipetorp hadde gammel brostein i gata, og dette ønsket man ikke for syklistene. Dermed ble det raskt besluttet å legge asfalt over de gamle vakre brosteinene, og dette ble gjort.
Mange røster i byen har imidlertid forstått betydningen av Snipetorps historiske verdi, og ført offentlig dialog omkring dette tema. Man ønsket et Snipetorp, uten gjennomgangstrafikk. Man ønsket ikke gjennomgangstrafikk forbi det huset Henrik Ibsen en tid bodde i. Man ønsket heller ikke gjennomgangstrafikk forbi en rekke av de bevaringsverdige husene i Snipetorpgata. Så 19. oktober 2010 besluttet det politiske Hovedutvalg for teknisk sektor flg. vedtak:“Snipetorpgata stenges …”. Men ble dette fulgt opp? Nei, man stengte Bratsberggata i stedet. Enda Hovedutvalget for teknisk sektor hadde presisert: “Administrasjonen … ivaretar stenging av gjennomgangstrafikk…(underforstått – i Snipetorpgata -)”. Utrolig nok er dette ennå ikke iverksatt. Det er fortsatt biltrafikk i Snipetorpgata, og full gjennomgangstrafikk i sydlig retning. At plasseringen av industribommen i Bratsberggata da ble gjennomført uten hjemmel i noe politisk vedtak, at den siden har blitt stående, og at ingen fra politisk hold har tatt tak i dette, er mer enn underlig.
Og så, når det gjelder selve bommens utforming: Å plassere en industribom i dette miljøet, er et estetisk bomskudd. Stort sett hele byen har nok den oppfatningen. At etableringen av industribommen da har blitt plassert akkurat der den står, og ser ut akkurat slik den gjør, er ikke til å fatte eller begripe.
Snipetorp som kunstobjektet og kunstmotiv. En beboer i Snipetorpgata uttalte, en periode etter at den dominerende industribommen var satt opp: “Snipertorp er det mest malte miljø og motiv fra Skien by; men slik er det ikke nå lenger. Hyppig stod kunstnere her med staffeli og malte en av byens største turistattraksjoner. Det gjør de ikke nå lenger”.
Betraktning av en industribom. Industribommens estetiske bomskudd gjør selv skogens konge usikker.
Union Bruk, Norske skog, en iskald desemberdag 2010. Produksjonen opphørte i 2006.
Blokkhus i Stavern.
Basilica di San Pietro in Vaticano. Roma.
________________________________________________________________________________________________________
Pollution. The cargo ship “Full City” ran aground at Såstein in 2009. The captain proclaimed incorrect: “No oil leaking”. In reality 300 000 liter of raw oil came out and polluted parts of the coast. The black sea area in the painting consists exclusively of the raw oil that flowed out from the “Full City”. The raw oil from the stranded ship was scooped up by hand by the painter himself from the area outside Nevlungstranda.
__________________________
Forurensning. Lasteskipet “Full City” grunnstøtte på Såstein i 2009. Kapteinen proklamerte helt feilaktig: “No oil leaking”. I virkeligheten var det 300 000 liter råolje som lakk ut og tilgriset deler av kysten. Det sorte havområdet i maleriet består utelukkende av råoljen som rant ut fra “Full City”. Råoljen fra skipsforliset ble egenhendig øst opp i området utenfor Nevungstranda.
“Full City” grunnstøtte på Såstein.
22. juli 2011
Alfred Nobel – not feeling well.
